Mitt møte med Yoga

Jeg prøvde ut min første Yoga time i 2004 da jeg bodde i fantastiske Barcelona.

Ved la rambla var det mange Yoga steder og jeg kjente at lysten til å prøve ut dette var stor.

Som tidligere turner ville jeg tro at jeg hadde en fordel i yoga... DET hadde jeg ikke!

Det å komme inn i de ulike stillingene samtidig som man skulle holde de i en lang stund var utrolig vondt. Jeg prøvde så godt jeg kunne og kjente at når vi endelig kom til Savasana så var det magisk.

Søken om å finne ro var det jeg ønsket den gangen og det gav det meg. Det var noe veldig vakkert og litt " Religiøst " over det hele og det ga meg ro på en annen måte enn hva jeg hadde følt tidligere.

Hjemme i Norge var jeg vant til å jobbe døgnet rundt. Ikke fordi jeg måtte men fordi jeg rett og slett elsket at det " pumpet " rundt meg.

Kanskje en tidlig vakt i barnehagen men alle de vakre små som jeg koste meg med for så å dra videre til et utested på brygga hvor jeg lett kunne jobbe i 10 timer!

Slik ble det også etterhvert i Barcelona. Jeg fikk fast jobb og med teater skole på dagtid ble døgnet fort hektisk. Teater skolen var virkelig moro å få prøvd ut men det var mer skremmende enn det var gøy. Å spille dyr eller spille roller med masse tekst på spansk foran en skole jury som skulle dømme deg etterpå ble for mye for meg!

Det som var godt var å få gjenomført det og vite at man hadde gjort sitt beste selvom man følte seg så flau som det gikk ann på den scenen. Kan faktisk huske at jeg følte jeg var litt utenfor kroppen min når jeg holdt på med det der...det var ganske flaut ; )

Mye bæring av brett og 1000 tallerkner ble en stor påkjenning for skuldrene mine. Det skulle vise seg da jeg kom hjem.

Jeg jobbet som servitør på brygga og det tok ikke mange mnd før jeg en dag ikke klarte å løfte en kaffe kopp og jeg forstod da at det var alvorlig. Jeg klarte ikke å bruke den høyre armen i det hele tatt.

En kveld søkte jeg meg gjennom nettet og var ikke helt sikker på hva jeg lette etter men endte opp med å se en yoga utdannelse som var 1 times kjøring fra meg. Jeg søkte, kom inn til et intervju og vips så var jeg brått i gang!

Ønske var å bli bedre og da kunne jeg jo like gjerne ta en utdannelse så fikk jeg gjort noe samtidig! Det var målet mitt!

Det var tungt! Jeg følte at mykheten min ikke gagnet meg i det hele tatt. Jeg ble fort sliten og sovnet ALLTID i savasana i en lang periode.

Først nå ser jeg at det var helt riktig og at det var nødvendig.

Min lærer var fantastisk og hun passet på at jeg gjorde det riktig ved å gi meg enkle øvelser pga mine skuldre.

Jeg ble nødt til å jobbe i rolige bevegelser slik at skuldrene ikke ble utsatt slik de ville om jeg hadde valgt de " Kule og vanskelig " yoga øvelsene.

Hun lærte meg at man må jobbe ut i fra hvor man er.. ingen snarveier eller pressing for å komme inn i " perfekte " posisjoner!

Det var uvant men så nødvendig......

Litt over to år gikk jeg trofast 3 ganger i uken på 3 timer av gangen og det var på disse dagene jeg merket forskjellen først.

Jeg pendlet mye med buss da jeg ikke hadde lappen og etter en stund på en vår-part begynte jeg å gå fra det ene buss-stoppet til skolen.

Jeg var absolutt ikke en person som likte å gå turer men dette endret seg. Jeg gikk i 1 time før jeg kom til første yoga time og for hver gang jeg gjorde dette begynte jeg å glede meg til å gå turen.

Gledet meg til sunne måltider på veien i bussen....Begynte å legge merke til blomster og fuglekvitter og tenkte at jeg likte mitt eget lille selskap med roen det ga meg. Jeg forandret meg!

Vondtene mine forsvant, migrenene forsvant og jeg var rett og slett blitt mye sterkere i kroppen.

I dag kan jeg meg glede si at jeg er blitt enda mykere, sterkere og smertefri enn da jeg først startet.

Det å tillate kroppen å trene med pust " Ujjayi " pust som jeg er opplært med gjør at du kommer dypere inn i øvelsene ved å gi slipp. Kunne være i øvelsene uten å presse, uten å måtte gjøre akkurat det som ser riktig ut eller bry seg om hva sidemannen gjør.

Ingen konkurranse.

Ingen som dømmer.

For alt er like bra. Det du klarer i dag er bra nok og kanskje om 3 mnd så er du på et helt annet sted.

Det er det jeg elsker med den Yoga formen jeg underviser i. Den er så mild og den kan utføres av alle.

For alle som puster kan gjøre Yoga.

Yoga er pust og øvelsene er alle laget for pusten.

Øvelsene er speilet til pusten.

Jeg har prøvd ut masse forskjellig yoga timer. Ashtanga, vinyasa flow yoga etc. Jeg elsker det. Jeg elsker disiplinen du får i ashtanga og jeg bare elsker flyten i vinyasa yoga.

Det hender jeg bruker det også noen ganger men jeg har alltid med meg prinsippene til T. Krishnamacharya som jeg har lært fra min fantastiske lærer Mark Whitwell.

Jeg føler meg privilegert over å ha fått denne opprinnelige Yoga formen fra selve mannen som bodde hos T. Krishnamacharya.

Det kjennes og føles på alle måter helt riktig å gjøre og lære bort denne yoga formen.

Jeg gjør mitt beste for å videre formidle denne unike og ekte yoga formen.

Hatha yoga.

Den daglige og viktigste Yogaen min er den jeg gjør på matten hjemme. Det kan variere alt fra 15 til 60 min. Oftest kortere da min datter er glad i å gå rundt, over og under meg mens jeg holder på.

Hun lærer og er jo selvfølgelig med så mye hun ønsker selv men har en tendens til å trenge litt frokost, kos eller oppmerksomhet rundt savasana.

Mitt ønske var å bli frisk og jeg hadde overhodet ingen plan om å bli en yoga lærer. Den dag i dag synes jeg fortsatt det er rart å si at jeg er en yoga lærer for det er så mye mer å lære.

Jeg har kommet frem til at jeg lærer bort det jeg kan og gjør det med beste evne og masse kjærlighet!

Så blir det et livsprosjekt å plukke ut deler av alt som omhandler yoga som jeg ønsker å bli bedre på.

Akkurat som alt annet her i livet ;)

Namaste.......